
Fem uker i USA betydde at jeg kjørte hver dag på Woodward og deltok i den første sparkesykkelkonkurransen i X Games. Jeg regnet med å være sliten etter så mye kjøring. Jeg hadde ikke ventet smertene i korsryggen eller at det skulle ta så lang tid å komme meg. Barcelona var neste stopp, og jeg ville fortsatt kjøre.
Derfor betyr Woodward og X Games noe
Woodward og X Games har en spesiell plass i skateboardmiljøet og i actionsport generelt. Det som startet som en turnleir i Pennsylvania i 1970, vokste til et sted der sparkesykkelkjørere, skateboardere og BMX-kjørere kan utvikle ferdighetene sine, kjøre sammen med profesjonelle gjester og møte andre som deler lidenskapen deres. For mange unge kjørere er en tur til Woodward en sjanse til å bruke dagene på det de elsker, sammen med folk som forstår dem.
X Games ble arrangert for første gang i 1995 og ble en av actionsportens største internasjonale arenaer. Det var der Tony Hawk landet sin legendariske 900 i 1999 og bidro til å gjøre skateboarding kjent for et bredere publikum. Kjørerne kommer for å konkurrere på øverste nivå; fansen kommer for triksene, utøverne og spenningen i øyeblikket. Under X Games i New Orleans i 2026 ble sparkesykkel en del av denne historien med den første Scooter Park Best Trick-konkurransen.
Fem uker i USA
Jeg kjørte hver dag på Woodward og deltok deretter i den første sparkesykkelkonkurransen i X Games. En gang i løpet av disse ukene begynte ryggen å skape problemer. Jeg hadde ikke ett bestemt fall der jeg landet rett på ryggen, så jeg kan ikke peke på én enkelt ulykke.
Jeg tror belastningen fra all kjøringen og de krevende triksene spilte inn. En backward flair jeg gjorde på Woodward, skiller seg ut; etter den låste ryggen seg. Jeg kan ikke si sikkert at akkurat det trikset forårsaket alt, men jeg tror det kan ha utløst smertene.
Å finne veien i Barcelona
Jeg var likevel veldig glad for å kunne konkurrere på Extreme Barcelona. Det er et eget arrangement for urbane idretter med sparkesykkelkonkurranser i street og park. Jeg stilte i street og park best trick, selv om jeg visste at jeg ikke hadde trent nok til å kjøre på mitt beste. Jeg bestemte meg for å ta det litt roligere.
Jeg ble nummer tre i kvalifiseringen og nummer fire i semifinalen, noe som tok meg til finalen. Dessverre fungerte ingen av de to finalerundene mine.
Skateparken var også vanskelig for meg å kjøre i. Den føltes liten på sparkesykkel, og jeg slet med å finne en linje som fungerte. Jeg skjønte hvordan oppsettet fungerte for skateboard, men det var mye vanskeligere å få det til å passe min egen kjøring.
Ett triks til
På søndag fikk jeg en ny sjanse i Fernando Park Battle, en best trick-konkurranse der målet er å lande ett spesielt triks. Jeg gikk tilbake til min 180 fakie manual to halfcab flair. Jeg hadde gjort den første gang i USA, der jeg så på den som en verdenspremiere, og ville lande den igjen i Barcelona.
Denne gangen landet jeg den på første forsøk. Etter at finalerundene ikke hadde gått min vei, var jeg skikkelig gira på å få til trikset med én gang.




