Surf feel / Carving:
Carving er en unik kjørestil innen longboarding som ligner vanlig surfing på vannet. Ved carving presser du kroppsvekten vekselvis mot hælen og tåen, slik at du ender opp med å skate i et S-formet mønster eller en myk bølgeform. Når du har lært å carve riktig, vil du oppleve ekstremt god kontroll over brettet ditt.
Cruising:
Cruising er trolig den mest avslappende formen for longboarding. Det handler generelt om å komme seg ut, nyte turen og ha det gøy. En god cruise-tur innebærer vanligvis mye carving i alle slags hastigheter, samt litt freeride og fartsjekk. Det kan også være når du bruker brettet som transport til skole eller jobb. Det er egentlig ingen grenser i cruising.
Freestyle:
Freestyle longboarding består i stor grad av tekniske triks. Mange av triksene er inspirert av de klassiske triksene vi kjenner fra vanlig skateboarding – triks der du popper brettet av bakken med flips og spinn.
Long distance push:
Long distance push (LDP), som navnet antyder, handler om å kjøre lengre avstander av gangen. Kjørestilen krever et board med et komfortabelt oppsett og god ytelse, slik at det er behagelig og effektivt på de lange turene. LDP-boards ligger vanligvis svært nær bakken, slik at du kan skyve brettet uten å bøye knærne for mye.
Downhill:
Downhill er en veldig teknisk høyhastighets kjørestil som krever at du er erfaren på longboarding – ellers kan det være ekstremt farlig. Det består av å kjøre nedoverbakke i fjell, på racerbaner eller lignende, mens du glir side til side og styrer hastigheten.
Lengde:
Lengden på longboard-dekket har stor innflytelse på kjøreegenskapene og hvor stabil du står. Lengre longboards er vanligvis enklere å stå på enn kortere boards, fordi du får et bredere fotspor. Vanligvis kalles boards på 0–32” mini cruisers, mens boards på 33”–37” er små longboards. Begge størrelsene passer best til cruising og transport. Boards på 38”–42” er de vanligste longboardene og passer best til carving, freeride og freestyle. De lengste boardene, 43”–48”, kalles store longboards eller dance boards. De kan brukes til carving, cruising, freestyle og downhill.
Bredde:
Longboardbredden avhenger av fotstørrelsen din. Du må ha plass til føttene på brettet – har du store føtter, trenger du et bredere longboard. Vil du utøve triks og manøvrer, er bredere boards vanligvis bedre egnet.
Akselavstand:
Avstanden mellom de to truckene på longboardet kalles akselavstanden (wheelbase). Akselavstanden påvirker i stor grad hvor skarpt du kan svinge. Med kort akselavstand svinger brettet skarpere; med lengre akselavstand svinger det mer gradvis, men gir høyere stabilitet. Skal du bruke longboardet til cruising, carving eller downhill, er en lengre akselavstand ofte best. Til freestyle og bykjøring med mange raske, aggressive retningsskift er kort akselavstand bedre.
Deckmateriale:
Materialet decket er laget av, bestemmer hvor fleksibelt, slitesterkt og hvor høy kvalitet longboard-dekket er. Er du ute etter et fleksibelt deck, er bambus veldig fleksibelt, men ikke spesielt holdbart. For et slitesterkt deck er kanadisk lønntre et bedre valg. Produsenter kan legge til lag med glassfiber eller karbon for å øke holdbarhet eller stivhet – tykkelsen på lagene endrer hvordan decket føles. De beste oppsettene kombinerer ofte kanadisk lønntre med karbon eller glassfiber. Dårligere alternativer er spånplater uten fleksibilitet, og kinesiske lønntrær med lav kvalitet og lite flex. Med tredesks måles kvaliteten også på kvister og urenheter – færre kvister gir bedre flex og ytelse.
Konkav:
Konkav er en innoverb&osquo;yd kurve fra kant til kant på deck-overflaten. Poenget er å gi brettet bedre respons ved å løfte kantene tett under føttene dine. Konkav gir generelt klarere og bedre grep når du skater.
Fleksibilitet:
Fleksibilitet (flex) beskriver stivheten på decket. Stivere decks gir generelt bedre styring, kontroll og stabilitet. Mer fleksible boards har lavere stabilitet, men en jevnere og mer komfortabel kjøreopplevelse. Fleksible boards passer best til carving, freeride og cruising. Stive decks er bedre til downhill og freestyle.
Deckform:
Det finnes mange typer longboard-decks. En twintip har symmetrisk design – begge ender er like, så brettet kjøres like godt begge veier. Twintips passer spesielt til freeride, bykjøring og freestyle. En directional longboard har tydelig front og bak. Directional decks passer til downhill og surfskate. Du får høy ytelse i én retning, men kan ikke kjøre like godt begge veier.
Vekt:
Vekten på det ferdige longboardet. For slides, aggressive kjøring og raske retningsskift bør brettet ikke være for tungt. Det bør heller ikke være for lett – veldig lette boards har ofte lavere holdbarhet og knekker lettere.
Hjulkant:
Hjulets kantform påvirker egenskapene. Hjul med runde kanter passer best til gater og ramper. Hjul med kantede kanter passer bedre til longboards som brukes mest som transport. Kjører du freestyle, bør du bruke små, harde hjul med runde kanter. Skal du bruke longboardet til freeride eller cruising, er myke, store hjul med kantede kanter det beste valget.
Hjuldiameter:
Hjulstørrelsen avhenger av kjørestil og hva du vil bruke longboardet til. Større hjul gir bedre komfort, fart og grep. Mindre hjul gir bedre manøvrering og triksytelse. Bredere hjul gir mer kontaktflate, komfort og stabilitet; smalere hjul favoriserer fart, manøvrering og enklere slides.
Hjulhardhet:
Hardheten måles på durometer-skalaen fra 0 til 100A, der 0 er mykest og 100A er hardest. Myke hjul tar ujevnheter og stein bedre. Harde hjul holder farten bedre og går lettere i slide.
Vanlige hardheter på longboard-hjul:
78A–80A – jevne turer med godt grep; gode allround-hjul.
81A–83A – raske med moderat motstand; varer lenger enn myke hjul og passer når du vil lære mer avansert kjøring.
84A–86A – ganske harde med mindre grep; veldig raske og enkle å slide på, men mindre komfortable enn myke hjul.
87A+ – veldig harde med nesten ikke grep; nærmere tradisjonelle skateboard-hjul.
Kulelagre:
Kulelagre kan vurderes med ABEC-skalaen, der høyere tall betyr strammere toleranser i produksjonen. Høyere ABEC betyr imidlertid ikke automatisk bedre for longboard – kvalitet på materialer og vedlikehold teller mer. Gode kulelagre ruller jevnt og passer til høyere fart.
Se vårt utvalg av kulelagre. Bushings finnes også i ulike kvaliteter, og ulike oppsett passer til forskjellige kjørestiler.
Truck-størrelse:
Trucks finnes i ulike former og størrelser. Større trucks passer bedre til cruising. Mindre trucks passer bedre til manøvrering, triks og freestyle.
Se longboard trucks.
Truck-montering:
Det finnes to hovedmåter å montere trucks på. Top mount betyr at trucken festes på undersiden av decket – føttene holdes fri for hardware, men stabiliteten er litt lavere. Top mount er vanlig på freestyle- og cruiser-oppsett. Drop-through betyr at trucken går gjennom decket, senker tyngdepunktet og øker stabiliteten – noen synes utskjæringene kommer i veien for føttene. Drop-through fungerer til de fleste kjørestiler.
Begge har fordeler og ulemper, avhengig av hvordan du kjører og hvor teknisk du skater. Snowboardere og surfere som vil ha lignende følelse på asfalt velger ofte drop-through. Vil du ha maksimal fart og skarp respons, er top mount som regel best.
Griptape:
Griptape finnes i ulike grovheter. Jo grovere tape, desto bedre står du fast – men grov tape sliter mer på skoene.
Clear sand er gjennomsiktig epoxy med sandkorn, like grippy som sandpapir, og lar deg se treverket. Vanligst er grovt sandpapir med klebelag på baksiden. Griptape er nødvendig på et longboard – uten det står du ikke trygt på decket.
Velg griptape.
Alltid klimakompensert leveranse
Gratis byte
